Mange politikarar, serleg rikspolitikarar på venstresida, men også på høgresida, ser ut til å ha gjort det til sitt livsverk å få dekt alle sine behov i alle livsfasar gjennom offentlege tenester. Dei vedtar ordningar og/eller lovfestar rettar om barnehage, SFO, tannlege, skulemat, svømmeopplæring, etablerarrådgiving, husbanklån, gjeldsrådgiving, fri rettshjelp osv. osv. Dei eldre blir omtala som ei gruppe under offentleg omsorg, omtrent som alderdom er ein sjukdom.
Alle desse offentlege tenestene krev stadig fleire offentleg tilsette. 24.000 fleire vart det berre i 2009, medan 36.000 private arbeidsplassar forsvann. Sjå: http://www.vl.no/samfunn/article94563.zrm.
Dette er på ingen måte ei berekraftig utvikling for landet vårt, det erkjenner dei på borgarleg side og mange langt inn i Arbeiderpartiet. Det vi òg har alt for lett å gløyme er at skattefinansierte tenester er mange gonger dyrare enn om vi kjøper tenestene direkte sjølv.
Også på kommunenivået er det viktig at vi sett grenser for kva tenester kommunen skal levere. Det skjønar folk. Slik kan ein betre hjelpe dei som treng tenestene mest. Så kan det bli nokre kroner til overs for å skape utvikling og vekst for alle.
Filed under: Ideologi, Kommunepolitikk |
Frie tankar 
Dette er helt i tråd med den engelske økonomen John Maynard Keynes, hvis teorier den norske macroøkonomien er tuftet på.
I en kris skal staten ansette de som blir arbeidsledige for å demme opp mot de negative konjunktursvingningene.
Vi har nettopp vært gjennom en større internasjonal krise, og den sittende regjeringen har gjort en kjempejobb med å motarbeide effekten av denne.
Det du nevner er bare ett av mange tiltak som blant annet omfavner rentepolitikk, obligasjoner, og mye mer.
Hvis de 36 000 er arbeidsplasser i privat sektor, og de 24 000 er statlige ansatte, så har faktisk staten fulgt rettningslinjene til punkt å prikke.
Bravo!
Mer om Keynes:
http://en.wikipedia.org/wiki/John_Maynard_Keynes